Jeg har forsøkt, men det ble bare med det ene bilde, det som ble en 50 års gave til min venn Lasse. Men så var det plutselig helt stopp. Ikke et eneste levende motiv er dukket fram, og heller ikke  den sugende lysten til å male. Dette forsår jeg ikke helt, men behovet for å se kunst og leste om kunst er heller ikke påtrengende. Dette er i grunn merkelig, for dette trodde jeg aldri ville skje med meg. Er det noe jeg har vært helt trygg på så er det behovet for å male.

Kan det være så enkelt at jeg ikke føler den samme trangen som før fordi jeg ikke har fornyet meg nevneverdig, og at jeg ikke får tilstrekkelig med ”heiarop”? Har jeg vært for overfladisk i mine arbeider?

Nå kommer den nye årstiden og jeg føler at den kanskje kan bli en slag forløser, en jordmor, som hjelper meg til å sette de herlige prosessene i gang igjen. Jeg venter med spenning. Men ser jeg ut av det store ateliervinduet som vender mot hagen er det få ting som tyder på at våren er i anmarsj.

Noe av det siste som har inspirert meg så jeg i Varemessa sist høst. Nemlig nordlandskunstneren Rita M. Lindberg Pettersen. Vil du se hennes bilderkan gå inn på: wwwatelier