Noe stort hendte i går. Vi fikk besøk av nygifte Henriette. Hun og moren, Kristin, tok seg en tur ut i atelieret. "Nå har eg funne bilde eg vil ha!" sa hun da hun kom inn igjen. Det var et stort bilde jeg hadde påbegynt for ett år siden, men stablet bort. Det har et rohdodendron-motiv. "Hva vil du jeg skal gjøre med bilde så det blir slik du vil ha det", spurte jeg. "Eg vil ha det som det er eg, bestefar". Plutselig ble veien til staffeliet helt overkommelig. Nå skulle jeg, ganske snart, fullføre bilde, og så skulle hun få det til sin nye leilighet på Torshov.
Er det ikke litt rart? Her går jeg på gallerier for å få hjelp til å komme i gang med malingen, og så er det et skjønt, nygift barnebarn som forløser lysten til å male igjen. Da Pierre Wemaere ble spurt om hvorfor han malte, svarte han: For å glede Gud og mennesker!" Jeg kan vel svare omtrent slik jeg også. Jeg maler for å glede Gud og barnebarn!
Ja, så får vi se om det bare ble en liten gnist, eller om bålet flammer opp på nytt. Har jeg sitter og skriver min blogspot har i alle fall lysten til å male kommet tilbake.
Hei!
SvarSlettFin historie. Jeg kan se meg selv i denne historien. Jeg skriver for å glede gud og menneskene som står meg nær. Den indre trangen til å skape er noe av den skatten vi har fått. Når den kommer til syne tror jeg det allerede har sin verdi.
Vennlig hilsen
Jens Erik