Dette er "Bølgen", tresnitt av Katsushika Hukusai. Aldeles fantastisk, spør du meg.
Ando Hiroshiges tresnitt. Van Gogh malte en replikk i olje og sa: "Det er så enkelt som åndedrettet"
Mitt aller første kunstnerideal var Edvard Munch. I ungdomsårene var jeg vilt fascinert av hans bilder. Hans teknikk virket enkel, hans fargevalg var klare og rene, og motivene var almenmenneskelige. Jo, jeg likte ham, for jeg trodde faktisk at jeg etter hvert kunne male som ham. Mine aller første, og meget primitive bilder med oljefarger, var inspirert av kunstneren med det pene ansiktet. Jeg kopierte aldri hans arbeider, forsøkte bare å male som ham. Men utstyret var skrøpelig, og jeg manglet elementære kunnskaper om malerkunsten generelt.
Etter Munch søkte jeg utenlands etter kunstnere jeg kunne identifisere meg med. Den første som dukket opp var Vincent van Gogh, han var lokalpredikant i Metodistkirken, han som jeg. Og så var han en av gulvfolkets menn. Det var hans kjappe måte å fange inn objektene på, og hans kraftige uttrykk som trollbandt meg, men jeg kom aldri til å la hans kunst styre meg, verken gjennom følelsene eller tankene mine. Fra Gogn var veien svært kort over til Henri de Toulouse-Lautrec. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor for hans livsstil og livssyn lå milevis fra mitt. Jeg tror det var filmen om ham som tok tak i meg og åpnet øynene
Så, ved en tilfeldighet, kom jeg over den japanske tresnittmesteren Ando Hiroshige (1797 – 1858). Jeg hadde malt en akvarell, bygd opp av geometriske figurer, som et nygift par ønsket seg, og som de fikk fordi de klarte å sette ord på følelsen jeg hadde forsøkt å uttrykke. Som takk fikk jeg en bok om Hiroshiges kunst, som var en skildring av Japan fra en togreise han hadde gjort. Makan til denne mesteren hadde jeg ikke møtt. Og sier jeg til Ingar, en kunstnervenn, at han er den største, får jeg vite at det ikke er sant, for den største het Katsushinka Hukusai (1760-1849). Og hva vet jeg om hva som er objektivt størst eller minst. Jeg var oveveldet av Hiroshiges tresnitt. Ingar av Hukusais. Og disse to fikk stor inflytelse over europeiske kunstnere i slutten av attenhundretallet. Deres tresnitt ble – av grunner jeg ikke forstår – brukt til å pakke inn kostbart porselen og skipet til Europa. Van Gogh malte et bilde direkte etter Hiroshiges bilde- Se illustrasjonen: Bildet hang på veggen til forlagssjefen min, og jeg berømmet ham for hans interesse for japansk tresnitt. Det er Van Gogh dette, sier han. Jeg er sta og påstår at det er Hiroshige. Uenigheten ble løst da det under plakattrykket sto: Vincent van Gogh etter Ando Hiroshige. Da Van Gogh så dette bilde, som han beundret meget sa han: ”Det er så enkelt som åndedrettet”
Kunne ha lyst til å skrive litt mer om min egen vei gjennom kunsthistorien.
