Han ble kalt impresjonist på grunn av et bilde han malte. Om begrepet er dekkende og vellykket for hans kunst kan sikkert diskuteres. Jeg har et tobindsverk om impresjonistene. Det forbauser meg at så mange klassiske ekspresjonister er oppført i dette verket som impersjonister. Både vår egen Edvard Munch og holenderen Vincent van Gogh er tatt med på navnelisten.
Når jeg reflekterer over disse to begrepene er det ut fra den enkelte kunstners personlighetstype, og spesielt hans psykologiske hodningsprofil. Jeg har det fra Carl G. Jungs typelære, som hevder at det eksisterer to forskjellige psykologiske holdninger som in fact er hverandres diamentrale motsetning, eller motpol. De er introversjon og ekstroversjon. Man kan si at forskjellen ligger i deres holdning til den ytre, sansbare virkelighet. Den innadvendte har et subjektivt forhold til ytre objekter, og den utadvendte har et objektivt forhold til dem.
I Claude Monets biografier legges det stor vekt på øyesykdommen han fikk. Hans fargesyn ble sterkt forstyrret, og det fantes farger han rett og slett ikke så. Han hadde imidlertid sitt fargeminne i behold, så hvis fargene ble lagt på paletten etter et visst system, kunne han bruke dem ut fra fargeminnet. Slik jeg har fulgt denne store kunstnerens utvikling, mener jeg å se at han mot slutten malte bilder med de farger han tli enhver tid hadde et personlig forhold til. Etter mitt skjønn er det derfor hans malerier blir mer og mer abstrakte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar