KUNSTBLOGGEN ER IKKE GLEMT!

Grunnen til at denne bloggen ikke er oppdatert skyldes verken forglemmelse eller mangel på interesse. Årsaken er at etter avsluttet separatutstilling i Aur prestegård har jeg ikke fått den roen og lysten til å male tilbake, riktig ennå. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å føle det slik. Derfor er det mange kunstnere som ikke liker å stille ut sine bilder, for de vet at det oppstår et vakuum etterpå.
Så fort det skjer noe vil bloggen helt sikkert fortelle om det. Vær bare litt tålmodig med meg. Gud har ikke tørket ut inn mine kreaive kilder riktig ennå.

MIN VEI GJENNOM KUNSTHISTORIEN

Det siste jeg skrev om ”Min vei gjennom kunsthistorien” var om møte med Vincent van Gogh. Min interesse for ham kan selvsagt skyldes hans religiøse engasjement og hans trang til å identifisere seg med ”de små”, med proletariatet. Jeg har alltid vært en religiøs person og jeg har aldri klart å riste av meg min proletarbakgrunn. Begge deler har satt dype spor i meg. Verken van Gogh eller jeg kan regnes som akademikere i ordets tradisjonelle betydning, dvs. personer som er immatrikulert ved et universitet. Og når det gjelder malekunsten kan vi ikke vise til en systematisk billekunstutdanning. Men jeg vil påstå at vi har hatt en intellektuell tilnærming til virkeligheten. Jeg opplever han, som meg selv, som et åndsmenneske. Selvsagt er det dimensjons-forskjell, ja nesten en helligbrøde å sammenligne seg med en person av slike dimensjoner som van Gogh.

Ved å lese biografier om van Gogh støtte jeg på nye navn som fascinerte meg. I 1886 flyttet van Gogh sammen med sin bror Theo til Paris. Her møtte han malerne Edgar Degas, Camille Pissarro, Bernard, Henri Toulouse-Lautrec og Paul Gauguin. Alle disse har, hver på sin måte inspirert meg og utfordret meg. Det var da jeg leste om van Gogh at jeg støtte på begrepet impresjonisme. Van Gogh ble betatt av impresjonismens bruk av lys og farger. Her lærte han om pointillisme. Det er en måte å male på hvor kunstneren påfører lerretet små fargeprikker, tett i tett. På avstand blander øyet fargene. Van Gogh utviklet sin egen pointillistiske stil . Van Gogh regnes ikke egentlig som impresjonist, snarere som postimpresjonist. Mange vil nok helst plassere ham blant ekspresjonistene fordi hans kunst hadde et enormt sjelelig engasjement, selv den med sine klare figurative naturelementer.

Men hvorfor plassere ham i en spesiell bås? Vincent van Gogh var Vincent van Gogh, helt enestående. Ingen før ham, eller etter ham, har malt som ham.
Alle malerne van Gogh møtte i Paris, har gjort inntrykk på meg, kanskje mest Gauguin, men jeg dvelte ikke alt for lenge ved ham av den enkle grunn at hans motivverden lå så langt fra min. Han bosatte seg Mataiea Village på Tahiti, og senere til Marquesas hvor han levde til han døde i 1903.

Til venstre et selvportrett han malte i slutten av 1890-årene.