Jeg har vært nødt til å flytte ut av atelieret. Spasmene i hendene har gjort det umulig å kontrollere malepenselen. Når man maler portretter det meget viktig med en stø hånd. Nå står et halvferdig portrett på staffeliet.
Av frykt for at jeg skal skli og falle på veien til og fra atelieret har min omsorgsfulle kone foreslått at vi plasserer datamaskinen i 2.etasje. Det er gjort, og nå er det bare å gå opp og med trappen diverse ganger om dagen, som for øvrig er den eneste fysiske treningen jeg har for tiden. Men i dag sa min kone: Har du lagt merke til at jeg har funnet fram vinterlua di? Med det fikk hun gitt uttrykk for at jeg kanskje er i stand til å gå en tur. I dag hadde det vært fint, for været er strålende. Men det er bikkjekaldt.
Medisineringen mot trigenimus-smetrtene er redusert til omtrent det halve, og med den følge at spasmene og svimmelheten er betydelig redusert. Den eneste ulempen er at smertene har meldt seg igjen, men ikke verre enn at jeg kan leve med dem.Jeg håper nå at om en stund er jeg i stand til å komme meg ut i atelieret igjen for å gjøre ferdig portrettet. Og så står motivene i kø, motiver som jeg virkelig gleder meg til å virkeliggjøre på lerretene.
Så håper jeg at jeg kan finne ut av problemet med å få fotografier inn på bloggen. Jeg har god hjelp i min venn Lasse, så det skal nok gå. Ha det godt så lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar